Investere i Myanmar

Panel 1

Innledning

Myanmar (Burma) har på få år sett politiske reformer få trodde var mulig, fra å være blant verdens mest brutale og isolerte militærdiktaturer til en gryende asiatisk tiger med bety­delig økonomisk vekst. For første gang på mer enn 50 år har landet en valgt regjering. Det utgjør et markant skille i landets politiske og økonomiske historie. Sanksjonene landet har vært underlagt i flere årtier er nå hevet.

Regjeringen, ledet av State Counsellor Aung San Suu Kyi, ønsker investorene velkommen. Samtidig har Suu Kyi understreket at Myanmar ikke ønsker investeringer fra aktører som kommer med en koffert full av penger for å bruke korrupte snarveier og utnytte institusjonelle svakheter i ledelse, lovverk og rettsvesen. Det Myanmar trenger er ansvarlige selskaper som skaper vekst, arbeidsplasser og økt skatteinngang. Altså investeringer som kommer burmesere til gode. Kommersielle selskaper har ikke ansvar for å skape politiske endringer, men ansvarlige aktører kan bidra til å fremme en næringspolitikk som følger internasjonale standarder med hensyn til menneskerettigheter, landrettigheter, arbeiderrettigheter og miljø.

De siste fem årene har vi sett en sterk økning av norske investeringer, hvor Telenor, Statoil og SN Power (Statkraft og Norfund) har fått kontrakter innen telekom, olje/gass og vannkraft. Dette er store delstatlige aktører som normalt har rutiner for samfunnsansvar og ser verdien av god politisk kontekstforståelse. I neste runde forventes investeringer fra mindre selskaper uten samme erfaring og ressurser til å innhente politiske analyser og bransje- og regionspesifikke utredninger. Denne guiden har som mål å gi en oversikt over det politiske landskapet og hva man bør ta hensyn til med tanke på ansvarlighet. Myanmar er et komplekst land, politisk og økonomisk, hvor sivilt valgte politikere har et mandat fra folket, men hvor militæret har utstrakte politisk og økonomisk makt. Landet står midt i en fredsprosess, parallelt med en omfattende krig i Kachin- og Shan-staten i nord og nordøst, og dyptgående konflikter i Rakhine-staten i vest. Landet er etnisk fragmentert, med over hundre etniske grupper som i et halvt århundre har vært underlagt militær kontroll. Både regjeringen og etniske minoriteter ønsker en føderal stat, men som militæret er skeptisk til. Risikoen for at investeringer i de etniske delstatene vil skape motstand er høy, til tross for at man har papirene i orden fra sentralregjeringen. En god politisk forståelse vil redusere denne risikoen.

Den norske Burmakomité har arbeidet for demokrati, menneskerettigheter og fred i Myanmar i 25 år, og kjenner den politiske konteksten godt. Vi ønsker at norske selskaper skal bidra til vekst og utvikling i landet. De siste fem årene har vi hatt tett dialog med de største norske selskapene, i en felles forståelse om at ansvarlige investeringer og politisk kontekstkunnskap er i selskapenes egeninteresse. Lokal motstand og potensielt utsettelse eller avslutning av prosjekter, og dermed tap av investeringer og omdømme, er ikke i eier­nes interesse. Ansvarlige investeringer er både i burmesernes og selskapenes interesse. Vi håper denne guiden kan bidra til å redusere risiko for alle parter.

Oslo 1. februar 2017

Panel 2

Politisk overblikk

I 2011 ble den tidligere generalen Thein Sein innsatt som president og gjennomførte en omfattende politisk og økonomisk reformprosess. Etter valg­seieren i november 2015 tok Aung San Suu Kyis parti National League for Democracy (NLD) over regjeringsmakten 1. april 2016. Det representerte et skifte burmesere har ventet på i flere tiår. Men til tross for velgernes overveldende støtte styrer ikke NLD alene. Militæret, offisielt kalt Tatmadaw, har sikret seg politisk makt gjennom grunnloven av 2008, hvor 25 prosent av plassene i parlamentet er reservert militæret, samt at militæret kontrollerer tre viktige departementer for forsvar, grenseområder og innenriks (inkludert administrasjonssystemet). I tillegg har militæret i Myanmar autonomi innen sikkerhetspolitikken. Myanmar er altså langt fra et demokrati, men reformprosessen og regjeringsskiftet har skapt et politisk og økonomisk handlingsrom som gir håp om fred, økonomisk vekst, utvikling og videre demokratisering.

En positiv politisk utvikling i Myanmar avhenger av to spor: demokratisering og fred. Demokratisering betinges av at burmesere får velge sine politiske ledere, og at militæret på sikt underlegges sivil kontroll. En god relasjon mellom sivile og militære er en nøkkel for å nå denne målsettingen. Fred er sentralt i et land med en av verdens mest langvarige konflikter. Å lykkes krever politiske kompromisser mellom regjeringen og væpnede etniske grupper. Kontroll over og forvaltning av naturressurser vil være en sentral del av fredsforhandlingene, som på over­ordnet nivå handler om politisk medbestemmelse og spørsmålet om en føderalstat. Militæret og deres forretningsforbindelser har tjent grovt på naturressurser, økonomisk vanstyre og generell mangel på åpenhet, på bekostning av sivilbefolkningen, og har liten interesse av desentralisering og fordelingspolitikk. Militærets sterke økonomiske interesser, kombinert med en solid maktposisjon både i økonomien og politikken, er et hinder i fredsprosessen.1 Hvis man lykkes kan Myanmar oppnå en positiv utvikling både av demokratiet og økonomien.

Panel 3

Den burmesiske økonomien: militære aktører

«Myanmar er Asias nye vekstkomet», meldte Dagens Næringsliv etter at daværende president Barack Obama i september 2016 annonserte at USA ville heve de siste sanksjonene.2 Ifølge Verdensbanken forventes en vekst på minst åtte prosent de neste fem årene, men samtidig var fjorårets brutto nasjonalprodukt mindre enn en femtedel av nabolandet Thailand, og skatteinntektsnivået var det laveste i regionen.3 Behovet for økonomiske reformer og økte inntekter er stort.

Myanmar er et jordbruksland. Majoriteten av befolk­ningen er fattig, bor på landsbygda, og er preget av lav produktivitet. Dårlig infrastruktur, dyre transport­kostnader, ineffektive havner og ustabil elektrisitet hindrer industriell vekst. Samtidig har Myanmar et enormt potensial med ung arbeidsstyrke og rike naturressurser.4 Utenlandske investeringer er i dag klart størst innen kraft og olje/gass, etterfulgt av vareproduksjon, transport og kommunikasjon, samt gruvedrift.5 Samtidig er flere selskaper og investorer avventende fordi reformprosessen er uavklart. Det er mange risikofaktorer og usikkerhet, særlig knyttet til pågående eller latente konflikter i de etniske statene, men også politisk stabilitet og uklart rammeverk for investeringer. Et viktig signal til næringslivet var at USA hevet de siste sanksjonene i oktober 2016. En lang rekke militærtopper og deres forretningsforbindelser ble tatt av sanksjonslista, selv om drøyt 30 personer gjenstår på lista for tilknyt­ning til narkohandel. Det forventes at dette vil føre til mer handel og at flere amerikanske selskaper går inn i Myanmar og at flere antagelig vil følge i deres kjølvann.

Militæret

Militæret har et massivt fotavtrykk i økonomien spesielt gjennom to store konglomerater: Union of Myanmar Economic Holdings Limited (UMEHL) og Myanmar Economic Corporation (MEC), beryktet for lyssky virksomhet, korrupsjon, og brudd på menneskerettighetene. Alle statlige selskaper, utnyttet av ulike militære ledere til å sikre egne økonomiske interesser, ble lagt under UMEHL og MEC på 1990-tallet. Konglomeratene nøt godt av monopolsituasjon, skattefritak og pålagte samarbeidsavtaler både for utenlandske og nasjonale selskaper.6 Disse privilegiene ble det mer eller mindre slutt på med reformprosessen. Konglomeratene er ikke lenger så dominerende, men er fortsatt betydelige økono­miske aktører. UMEHL er nå blant de fem største skattebetalerne i landet.7 Ifølge nyhetsmagasinet The Irrawaddy er militæret i ferd med å gjennomføre en snuoperasjon og forretningene blomstrer. Militær­sjefen Min Aung Hlaing har varslet at alle militære selskaper skal privatiseres.8 UMEHL fikk i juni innvilget søknad om å bli et  «offentlig selskap», som tilsyne­latende vil bidra til mer åpenhet og etterrettelighet.9 Men myndighetenes begrensede kapasitet, målt mot konglomeratenes omfang og kompleksitet, tilsier at det vil bli svært utfordrende å holde de ansvarlig. Rapportering for Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), et initiativ for å øke åpenhet om betalingsstrømmer i petroleums- og gruveindustrien,10 har vist at store inntekter fra utvinningssektoren unn­dras offentlig innsyn.11 Jade-sektoren er et eksempel på dette, hvor de militære selskapene har store interesser, og det antas at inntekter fra denne sektoren blir kanalisert inn i militærets krigføring i Kachin-staten.12

Selskaper som går inn i Myanmar bør gjøre grundige undersøkelser av mulige lokale samarbeids­partnere, særskilt med tanke på tilknytning til disse konglomeratene. Det er uavklart hvor inntektene til disse selskapene går og hvem som egentlig står bak. Privatisering er en måte å gjøre selskapene mer moderne og attraktive for utenlandske investorer, men kan også være en måte å skjule militære eiere. Med feil partner kan selskaper risikere at inntekter fra deres­ virksomhet brukes til å underminere reformprosessen og styrke militærets krigføring i etniske stater.

The Union of Myanmar Economic Holdings Limited (UMEHL)

UMEHL ble opprettet i 1990 som militærets økonomiske arm for å generere profitt fra lett industri og handel av kommersielle varer. UMEHL ligger under to militære direktorater i Forsvarsdepartementet, Directorate of Defence Procurement og Directorate of Defence Personnel. Det er involvert i små til mellomstore foretak og industrier og har 54 datterselskaper, en rekke fellesforetak og fabrikker som favner om en rekke sektorer, blant annet gruvedrift, bank, vareproduksjon, fiskeri og landbruk, handel, logistikk og transport, mat og drikke, legemidler, stål med mer. Heleide UMEHL-selskaper spiller en betydelig rolle
i utvinningsindustrien.13

Kjente selskaper under UMEHL: Bandula Transport­ation, Five Stars Ship Company, Myawaddy Bank, Myanmar Brewery Limited, Myawaddy Enterprises Group, Myawaddy Tours and Travel, Myawaddy Trading, Pyininbin Industrial Park, samt svært kontroversiell gruvedrift, som jadegruver i Kachin-staten og rubin- og safirgruver i Shan-staten.14

The Myanmar Economic Corporation (MEC)

MEC ble etablert i 1997 under Asias finanskrise og var mer rettet mot tungindustri enn UMEHL både for å få inntekter, men også av strategiske årsaker for å sikre militæret tilgang til viktige materialer som stål, sement og gummi. MEC ligger under Forsvarsdepartementets Directorate of Defence Procurement og har 34 datterselskaper. Aksjer eies kun av aktive militære. Gjennom felles prosjekter med utenlandske selskaper og sammenslåinger med mindre selskaper har MEC posisjonert seg som en av Myanmars største økonomiske aktører, særlig innen transport, handel, tjenesteytende næringer og gruve­drift, deriblant jade.15 Myanmars fjerde telekomlisens ble i januar 2017 formelt tildelt vietnamesiske Viettel i partnerskap med MECs datterselskap Star High Public Company og konsortiet Myanmar National Telecom Holding Public, bestående av elleve burmesiske selskaper.16

MEC fikk i 2015 egen nettside med informasjon om en rekke av selskapene: www.mecwebsite.com. Kjente selskaper under MEC er: Innwa Bank, Innwa Trading, Dagon Brewery.17

Utenom UMEHL og MEC har Forsvarsdepartementet ni fabrikker, som ikke inkluderer våpen- og ammunisjonsfabrikker. Direktorater under depart­e­­mentet driver egne kommersielle fabrikker og selskaper, som mediebedriftene Myawaddy Press og Myawaddy TV. Organisasjonen for krigsveteraner eier 26 bedrifter. I tillegg er det vanlig at militærets regionale ledelse opererer eller kontrollerer en rekke inntektsbringende kommersielle aktiviteter. Militære bataljoner var engasjert i mindre forretningsaktivit­eter inntil tidligere juntaleder Than Shwe nedla et forbud mot dette, men det er en utbredt oppfatning av at enhetene ikke følger forbudet i praksis.18

Navn på militære fabrikker: Tatmadaw Garment Factory (Mingalardon), Tatmadaw Waterproof Canvas Factory (Thamaing), Tatmadaw Shoe Factory (Indaing), Tatmadaw Textile Factory (Meikhtilar), Tatmadaw Textile Factory (Thamaing), Tatmadaw Football Factory (Hmawbi), Tatmadaw Metal Products Factory (Oakkyin), Tatmadaw Leather Factory (Mandalay), Tatmadaw Pharmaceutical Factory (Hmawbi), Tatmadaw Tea Factory (Nangsam), Tatmadaw Tea Factory (Thandaung), Tatmadaw Tea Factory (Yangon), Tatmadaw Canning Factory (Mandalay), Tatmadaw Canning Factory (Thandwe), Tatmadaw Shrimp-paste and Fish-sauce Factory (Hmawbi), Tatmadaw Biscuit and Noodle Factory (Hmawbi), Tatmadaw Wheat Flour Factory (Aubar).19


Myanma Oil and Gas Enterprise (MOGE)

MOGE er den største av alle statlige selskaper innen utvinningssektoren og er en av tre under Energi­departementet som opererer i olje- og gassektoren. MOGE har eksklusiv rett til all utforsking og produksjon av petroleum i landet i samarbeid med private aktører. Disse må inngå samarbeidskontrakt med MOGE, som har det overordnete ansvaret for prosjektet mens samarbeidspartner er ansvarlig for å gjennomføre operasjonene. Kontraktene er ikke offentlige. Det skyldes ikke lovgivningen, men en konfidensialitetsklausul i selve kontrakten.20 Olje- og gassektoren er beryktet for lite åpenhet og høy grad av korrupsjon. Før EITI-rapporten var det få tall å vise til, men organisasjonen EarthRights International estimerte i 2009 at militærjuntaen siden 2000 hadde tjent 4,83 milliarder dollar hvorav 4,8 milliarder var plassert i to banker i Singapore.21 MOGE har fortsatt en lang vei å gå når det gjelder åpenhet. Ifølge en undersøkelse av Natural Resource Governance Institute i 2013 var det kun Turkmengas i Turkmenistan, av 45 statlig eide selskaper, som offentliggjorde mindre informasjon enn MOGE.22

Utvinningssektoren offentligjorde for første gang tall om produksjon og inntekter i EITI-rapporten for 2013/14, men det var store mangler i de såkalte  «Other Accounts», eller  «Andre konti», hvor store deler av inntektene blir plassert uten offentlig innsyn. De fem ledende selskapene i EITI-rapporten overførte 1,6 milliarder dollar til disse kontiene. MOGE alene stod for 1,4 milliarder dollar. Totalt var det rapportert inntekter for 3,14 milliarder dollar fra hele utvinningssektoren hvorav 85 prosent av inntekt­ene var fra olje og gass.23

Foto: Shutterstock.com
Militære selskaper, cronies og narkobaroner har tjent enorme summer på jade med store omkostninger for lokalbefolkning
og miljø, og for landet som helhet
i tapte skatteinntekter.
Foto: Shutterstock.com

Militærets forretningsmenn («cronies»)

Croniene er forretningsmenn som under diktaturet bygget opp enorme forretningsimperier gjennom nære forbindelser til militærjuntaen. De ble rike i industrier som konstruksjon, gummi, tømmer, så vel som våpenhandel og narkotikasmugling. Mange har stått på USAs sanksjonsliste. En mer markedsorientert økonomi har ikke svekket croniene, tvert i mot har de beholdt kontrollen i viktige sektorer og blir enda rikere gjennom investeringsboomen i Myanmar.24

Selskaper som går inn i Myanmar må gjøre gode bakgrunnsundersøkelser ved valg av potensielle lokale samarbeidspartnere med hensyn til landkonfiskeringer, brudd på menneskerettighetene, og fordeler fra militæret. Det er ingen tvil om at croniene har beriket seg ved å ta for seg av landets naturressurser på bekostning av fellesskapet, lokalbefolkning og miljø. Samtidig er Myanmar avhengig av deres økonomiske kapasitet da staten har begrenset kompetanse og ressurser.25 Noen cronier ser ut til å vise endringsvilje og følge nye lover og regler for samfunnsansvar, mens andre fortsetter i samme spor som før. For utenlandske selskaper kan feil samarbeids­partner koste dyrt. Her er en liste over noen av de mest kjente croniene, samt et par forretningsmenn som skal ha oppnådd suksess uten militære forbindelser:26

Zaw Zaw

Hovedselskap: Max Myanmar Group.

Hovedinteresser: Bank, hotell, bygg og anlegg,  petroleum, juveler og edelstener, gummi.

Kjente merkevarer: Max bensinstasjoner, Novotel, Ayeyarwady Bank.

Zaw Zaw er blant de mektigste av Myanmars cronier, og er kjent som en av de minst kontroversielle. Han jobbet en periode i Japan og returnerte til Myanmar i 1993 for å starte import av japanske busser, utstyr til bygningsbransjen og generatorer. Han gjorde raskt suksess også i andre sektorer og hans nære forbind­elser til militærregimet og vennskap med juntaleder Than Shwe førte til at han ble svartelistet av USA. Zaw Zaw har startet en reform av hele forretnings­strukturen, med mer vekt på bank, hoteller og turisme og mindre på bygg og konstruksjon, som har vært dominert av croniene. Han har også pusset på omdømmet ved å støtte store utviklingsprosjekter, som barnesykehus og klinikker i rurale strøk, nød­hjelp og gjenoppbygging etter landets verste naturkatastrofe syklonen Nargis i 2008, og donasjoner til NLD. Noen av de mest synlige selskapene til Zaw Zaw er bensinstasjoner, Novotel i Yangon og store gummiplantasjer i Mon-staten.

Tun Myint Naing / Steven Law

Hovedselskap: Asia World Company.

Hovedinteresser: Bygg og anlegg, infrastruktur for flyplasser og havner, energi, eiendomsutvikling.

Law med sine 24 aliasnavn er den mest beryktede av croniene og stod på USAs svarteliste for sine forbindelser med militæret. Han er leder av et av landets største konglomerater, som han overtok etter sin far, Lo Hsing Han. Faren var kjent som en av de største narkobaronene i Myanmars historie og omtalt av amerikanske tjenestepersoner som  «gudfaren av heroin». Asia World Company ble etablert i 1992, angivelig for å hvitvaske heroinhandelen, men Law skal ha lagt om farens imperium til legitim virksomhet. Asia World var i høy grad involvert i utbyggingen av hovedstaden Naypyitaw. Selskapet driver i dag Yangons største havn og fikk kontrakten for utvidelse av Yangon flyplass. De er også involvert i den kontroversielle dam-utbyggingen Myitsone i Kachin-staten. Asia World var et av 12 selskaper som fikk autorisasjon fra regjeringen i 2012 til å selge forsikringer. Law eier også flere selskaper i Singapore og er ansvarlig for en rekke singaporske investeringer i Myanmar.

Tay Za

Hovedselskap: Htoo Group.

Hovedinteresser: Fly, hotell, teak, mineraler, bank, fotball, underholdning.

Kjente merkevarer: Air Bagan, AGD Bank, Yangon United Football Club, Bagan Entertainment.

Tay Za er kanskje den mest kjente av croniene. En fargerik personlighet som liker å briske seg med rikdommen opparbeidet gjennom gode kontakter med juntaen. Han deltok i de store demonstrasjonene i 1988 mot diktator Ne Win og pleiet den gang også kontakt med Aung San Suu Kyi før han startet Htoo Group i 1990 og tjente store penger på teak. Tay Za ble inkludert i USAs sanksjonsliste i 2008. Amerikanske skattemyndigheter omtalte han den gang som en våpenhandler og juntaens finansielle høyrehånd med nær forbindelse til tidligere general Shwe Mann og juntaleder Than Shwe. Sistnevnte skal ha blitt imponert over Tay Za etter et privat besøk på croniens luksuriøse feriested, hvilket betalte seg i stadig flere verdifulle kontrakter. Han skal blant annet ha vært involvert i våpenhandel med Nord-Korea for juntaen. Denne type transaksjoner for regimet var standard for crony-selskapene i siste del av junta-eraen. Tay Za har, som Zaw Zaw og Steven Law, jobbet med merkevarebygging ved å støtte humanitære formål og bidra med donasjoner til NLD etter reformene.

Chit Kine

Hovedselskap: Eden Group.

Hovedinteresser: Bygg og anlegg, bank, restaurant, hotell, ris, energi, kull, petroleum.

Kjente merkevarer: MAPCO, Apex Bank, Hilton hotels, Fuji Coffee House.

Chit Kine startet i bygg og anlegg på 1990-tallet, men utvidet raskt og ble en av de største aktørene innen hotell, bank og jordbruk. Eden Group var som mange andre cronier sterkt involvert i utbyggingen av hovedstaden Naypyitaw og hans forbindelse med militærregimet plasserte han på USAs sanksjons­liste. Chit Kine har som flere andre cronier blitt mer opptatt av å støtte utviklingsprosjekter, samt bidra med universitetsstipend og mikrolån til fattige. NLD har også mottatt støtte fra Chit Kine.

Aung Ko Win

Hovedselskap: KBZ Group.

Hovedinteresser: Bank, jordbruk, fly, jade, edelstener, sko.

Kjente merkevarer: KBZ Bank, Myanmar Airways International, Kanbawza (KBZ) Football Club.

Aung Ko Win, også kjent som «Saya Kyaung» er en tidligere lærer, som gjennom sine forbindelser med general Maung Aye, tidligere juntaens nr. to, har blitt en av Myanmars mektige cronies (Maung Ayes datter var en av Aung Ko Wins elever). Aung Ko Win ble rik etter at Maung Aye ga han konsesjoner for jade, safir- og rubingruvedrift i Shan-staten tidlig på 1990-tallet. De har holdt nær kontakt og Aung Ko Win har i dag to flyselskaper, landets største bank og lukrative gruve­konsesjoner. Jade og edelstener er KBZ-gruppens viktigste inntektskilde, en sektor beryktet for tåkelagte eierinteresser, enorme inntekter, smugling og korrupsjon. I motsetning til Zaw Zaw og Tay Za har Aung Ko Win virket mindre opptatt av sank­sjonene og å distansere seg fra det tidligere regimet. Fotografier av Aung Ko Win og tidligere diktator Than Shwe mens de sammen inspiserer store jadestener pryder veggene i KBZ Banks hovedkvarter. KBZ Group har samtidig bidratt med store beløp til humanitære formål etter syklonen Nargis i 2008.

Khin Shwe

Hovedselskap: Zaykabar Company Ltd., National Development Company Group.

Hovedinteresser: Leilighetskomplekser, bygg og anlegg, sement, stål, maskiner.

Kjente merkevarer: Pyay Garden Condominiums, Royal Mingalardon Golf Course.

Khin Shwe startet karrieren som ingeniør for militære fabrikk- og infrastrukturprosjekter. I dag er han en av landets ledende eiendomsutviklere og har vært involvert i en rekke høyprofilprosjekter. Han har også vært sentral i å promotere og utvikle turistindustrien. Han har hatt en kort periode som parlamentariker. De siste årene har Zaykabar Company måtte håndtere en rekke klager om svindel og dårlig behandling av lokalbefolkning ved selskapets prosjektområder. Khin Shwe ble inkludert på USAs sanksjonsliste i 2007.

Htay Myint

Hovedselskap: Yuzana Company Ltd.

Hovedinteresser: Bygg og anlegg, landbruk, turisme, vareproduksjon.

I løpet av det siste tiåret har Yuzana blitt anklaget for å konfiskere store landområder i Hukawng-dalen i Kachin-staten for plantasjer. Bønder krever kompensasjon og å få landområder tilbake.27 Htay Myint er, sammen med Win Aung, også beskyldt for landran i forbindelse med syklonen Nargis i 2008 da de var regimets utvalgte cronier for organisering av bistand og humanitær hjelp.28

Serge Pun

Hovedselskap: First Myanmar Investments (ble registrert som første selskap på den burmesiske børsen i mars 2016), Serge Pun and Associates (SPA), Yoma Strategic Holdings (Singapore).

Hovedinteresser: Eiendom, bank, turisme, helseforetak, forbruksvarer.

Kjente merkevarer: Yoma Bank, FMI Air, StarCity, Mitsubishi Motors, KFC.

Serge Pun er født i Myanmar, men er etnisk kinesisk. Familien emigrerte til Kina få år etter general Ne Wins militærkupp i 1962. Han startet sin karriere i Hong Kong og har gjort stor suksess innenfor eiendom i Kina og Sørøst-Asia. I 1989 returnerte han til Myanmar for første gang på 24 år og så mulighet­ene. På Forbes liste over Singapores 50 rikeste i 2014 er han ranket som 45 med Singapore-listede Yoma Strategic Holdings, som blant annet åpnet den første Kentucky Fried Chicken i Yangon i juni 2015. Pun hevder å ha holdt sin sti ren og at det var så vidt forretningene hans overlevde under militærdiktaturet. Han har aldri vært på USAs sanksjonsliste og omtales som  «Myanmars Mr Clean», hvilket gjør han populær blant utenlandske selskaper. Telenor har blant annet inngått samarbeid med Yoma Bank om banktjenester på mobil.29

Win Aung

Hovedselskap: Dagon International Ltd., Dagon Timber Ltd.

Hovedinteresser: Eiendomsutvikling, tømmer, gummi, energi, jordbruk, mat, hotell, bygg og anlegg.

Kjente merkevarer: Apex Construction, Dagon Center, Star Mart, Thurlya Energy.

Etter å ha vært svartelistet siden 2009 ble Win Aung i 2015 den første av croniene til å bli tatt av listen,
etter at Obama-administrasjonen begynte å løfte noen av sanksjonene i 2012, med den korte begrunnelsen at han har tatt skritt for å støtte reformer i Myanmar.30 Win Aung er president Federation of Chambers of Commerce and Industry (UMFCCI),
en rolle som innebærer mye i kontakt med utenlandske investorer.

Michael Moe Myint

Hovedselskap: MPRL E&P.

Hovedinteresser: Produksjon og utvinning
av olje og gass.

Moe Myint var diktator Ne Wins personlige pilot på 1970-tallet, men startet i oljesektoren på slutten av 1980-tallet hvor han etablerte det første private selskapet i olje- og gassindustrien. Han er i dag en av Myanmars mektigste forretningsmenn, gjennom fokus på olje og gass, og har forsøkt å distansere seg fra militærregimet. Han ble tatt inn i USAs sank­sjonsliste i 2008, men ble etter kort tid tatt ut igjen da amerikanske myndigheter konkluderte med at han verken fikk eller bidro med støtte av betydning til regimet. Dette ga store utfordringer under diktaturet, men som han tjener på i dag. Han har fått omdømme som en av Myanmars reneste og mest lovlydige forretningsmenn og er blitt en ettertraktet partner for utenlandske investorer.31

Panel 4

Viktige sektorer for utenlandske investeringer

Utenlandske investeringer i Myanmar er størst innen olje og gass, kraftverk, vareproduksjon, transport og kommunikasjon, som alle er eller kan være aktuelle for norske selskaper. Med nordmenns økende reiselyst er turisme også en relevant sektor.

Nr Industri USS i milion %
1 Olje og gass 22,410 35.17
2 Kraft 19,685 30.89
3 Vareproduksjon 6,586 10.34
4 Transport og kommunikasjon 5,085 7.98
5 Eiendom 2,898 4.72
6 Gruvedrift 2,898 4.55
7 Hotell og turisme 2,446 3.84
8 Landbruk og fiskeri 461 0.72
9 Jordbruk 250 0.39
10 Næringspark 203 0.32
11 Bygg 38 0.06
12 Andre tjenester 650 1.02
Total 63,719 100.00
Utenlandske investeringer etter sektor. Kilde: Informasjon per 31. mars 2016 fra Directorate of Investment and Company Administration, Ministry of National Planning Economic Development, Myanmar.

Utfordringer som land- og menneskerettigheter og korrupsjon er gjennomgående innen alle sektorer. Samfunnsansvar handler i korthet om å gjøre minimal skade –  «do no harm» – basert på internasjonalt etablerte prinsipper, men det er også økende forventninger til at selskaper skal  «do good» og bidra positivt til en bærekraftig utvikling. Det er følgelig ikke tilstrekkelig med økonomisk ansvarlighet for egen virksomhet. Det må kombineres med en form for politisk ansvarlighet basert på god forståelse av lokal kontekst, relatert til den sektoren man investerer i.

Olje og gass

Myanmar har rike olje- og gassressurser og er en av verdens eldste oljeprodusenter, som startet med eksport for mer enn 150 år siden. Gass utgjør 90 prosent av total produksjon og Myanmar er i dag verdens tiende største produsent av naturgass. Mesteparten blir eksportert til Kina og Thailand.32 Utvinningssektorens potensiale er likevel dårlig utnyttet. Myanmar presterer ekstremt dårlig, ifølge Natural Resource Governance Institute (NRGI), som plasserer landet sist av 58 land i sin siste indeks for ressursforvaltning innenfor olje, gass og gruvedrift (2013).33 Det har skjedd noen viktige endringer siden 2013, blant annet innføring av miljøkonsekvens­analyse og at Myanmar i 2014 ble kandidat for EITI. Til tross for forbedringer mangler Myanmar et sterkt lovverk og kapasitet til å implementere lover og reguleringer, fastslår NRGI.34

Norske myndigheter har startet et samarbeid med burmesiske myndigheter for å bygge kompetanse for god forvaltning gjennom Olje for utvikling-programmet, som har mye til felles med EITIs mål om åpenhet og etterrettelighet. Statoil ble i 2014 tildelt lisens for utforskning av en dypvannsblokk av 20 utlagte blokker i Bengalbukten utenfor vestkysten og anses internasjonalt som et progressivt selskap med hensyn til ansvarlighet.

Olje- og gassektoren var en av de viktigste inntekts­kildene for militærregimet og sektoren har en mørk historie med omfattende menneske­rettighetsbrudd, miljøskader og korrupsjon. Eksem­pler på dette er det omstridte Yadana-prosjektet med franske Total og det enorme Shwe-prosjektet i samarbeid med Kina.35 Grove overgrep skjer i mindre grad i dag fordi det ikke pågår store utbygginger, men det er mange pågående saker relatert til land og miljø. Bønder som måtte gi fra seg land i Shwe-prosjektet kjemper fortsatt for kompensasjon og tilgang til nytt dyrkbart land som de kan leve av. Mange bønder ble truet av lokale myndigheter til å selge eiendommen, andre forstod ikke hva de signerte på. Konsekvenser for miljø, helse og sikkerhet er også rapportert, blant annet med hensyn til drikkevann og frykt for lekkasjer og eks­plosjoner. 36 Ved eventuell utbygging av ny infrastruktur for i olje- og gassektoren bør selskaper ta lærdom av erfaringene fra Yadana- og Shwe-prosjektene.

Vannkraft

Kun en tredjedel av befolkningen har tilgang til elektrisitet, og mangel på energi er et hinder for utvikling og bekjempelse av fattigdom. Landet har et stort energipotensial i vannkraft, estimert til 100 gigawatt, hvor noe kan dekke egne behov og noe kan eksporteres for å generere inntekter.37 Samtidig er vannkraft kontroversielt og utfordrende da utbygging ofte er lagt i etniske stater hvor man står midt i forhandlinger om en politisk løsning mellom den burmanske majoriteten og minoritetene. Uenighet om forvaltning av naturressurser gjør at vannkraftprosjekter kan ha negativ effekt i konfliktområder. Utbygging gir militæret mulighet til å ekspandere i etniske områder og dermed øker faren for eskalert konflikt, overgrep mot sivilbefolkningen, landkonfiskering og ødelagte livsvilkår. I tillegg har investeringene sjelden kommet sivilbefolkningen til gode da både olje, gass og vannkraft i hovedsak har blitt eksportert til utlandet og inntektene har gått til sentral­myndighetene og militære aktører.

Elvene i Myanmar tilbyr en rekke goder og ressurser for de som bor langs elveløpene. Myanmar har verdens fjerde største fangst av ferskvannsfisk og 1,5 millioner mennesker jobber i denne fiskerinæringen. Irrigasjon, vannforsyning og transport er andre viktige funksjoner av elvene, som er hjem for truede arter og økosystemer. Kultur og tradisjoner er også av uvurderlig verdi for de som bor ved og lever av elvene.38

Selskaper kan risikere stor lokal motstand hvis de ikke involverer lokalbefolkning tidlig i planlegging av prosjektet. Det har vært mange protester særlig relatert til de mest kjente elvene Irrawaddy (Ayerawaddy) og Salween (Than Lwin). Eksempelvis har flere organisasjoner i fellesskap gått ut mot eksisterende og planlagte damprosjekter på Namtu-elven i Shan-staten, og oppfordret Aung San Suu Kyi og NLD-regjeringen til å stanse prosjektene. Organisa­sjonene rettet også skarp kritikk mot norske myndigheter og deres engasjement i fredsprosessen, som i deres øyne kan synes å være motivert av økonomiske interesser og tilrettelegging for norske selskapers tilgang.39 For utenlandske selskaper og aktører er det helt avgjørende å forstå etniske konflikter, slik at ikke investeringene blir en konfliktdriver i en sårbar fredsprosess.

Vareproduksjon og industri

Vareproduksjon er den tredje største sektoren for utenlandske investeringer i Myanmar og den største med hensyn til antall registrerte utenlandske selskaper.40 Den er likevel en liten sektor regionalt, under halvparten så stor som i Vietnam, men har ifølge McKinsey potensial til å bli landets største sektor innen 2030. Det forutsetter utbygging av infrastruktur, stabilt strømnett, og satsing på større bredde i økonomien, som i dag i stor grad baserer seg på jordbruk, energi og gruvedrift.41

Svak infrastruktur er en hovedutfordring for industri og vareproduksjon. 70 prosent av veinettet er uten asfalt. Handel via sjøveien er svært viktig. Skipsfrakt dekker over 80 prosent av all handel, men havnene har begrenset kapasitet for store skip, hvilket medfører at forhandlere og distributører sitter med store varelagre. Energi er en annen stor utfordring for industriell utvikling. Per i dag bruker nærmest alle vareforhandlere generatorer på grunn av ustabilt strømnett. Etter planen skal det være 100 prosent dekning over strømnettet innen 2030, med økonomisk bistand fra Verdensbanken.42

En push-faktor for selskaper innen vareproduksjon er svært lave lønnskostnader og et hjemmemarked i vekst, samt tilgang til en konsumentbase på 2,3 milliarder i nabolandene. Det har ført til at sektorens andel av BNP økte fra elleve prosent i 2008 til 21 prosent i 2014.43 Tekstilbransjen utgjør en betydelig andel. Etter tiår med sanksjoner og økonomisk isolasjon har reformene fått mange store tungvekt­ere, som GAP, H&M og Adidas, til å produsere varer i Myanmar. Samtidig har Myanmar i likhet med andre lavkostland store utfordringer med hensyn til arbeiderrettigheter og organisasjonsrett, mangelfullt lovverk og en arbeidstakergruppe som verken har kunnskap om eller erfaring med demokratiske rettigheter. Med en av de laveste minstelønningene i regionen står Myanmar i fare for å vinne «kappløp­et mot bunnen». Selskaper har et eget ansvar for å unngå at dette skjer ved å sikre arbeidere ved deres fabrikker fundamentale rettigheter og en inntekt som de og deres familier kan leve av.44

Graf: De viktigste energikildene i Myanmar
De viktigste energikildene i Myanmar
Kilde: Asian Development Bank.Biobrensel for matlaging og lys blir mye brukt på landsbygda, men teknologiutvikling i fremtiden vil resultere i etterspørsel etter andre energikilder og øke behovet for utviklingen i denne sektoren.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Utviklingen innen IKT går med sjumilssteg. Utbred­elsen av mobiltelefoner økte fra økte fra sju til 85 prosent mellom 2013 og 2016.45 Telenor er en av fire operatører som har lisens, sammen med det statlige Myanma Posts and Telecommunications (MPT), Ooredoo (Qatar) og sist Viettel (Vietnam). Antall abonnenter har skutt i været og med stadig bedre dekning vil veksten fortsette. Det er estimert at IKT kan bidra med 6,4 milliarder dollar i statlige inntekter innen 2030 og sysselsette 240 000.46 Telenor hadde i midten av 2016 mer enn 16 millioner brukere og 5800 mobilmaster, med forventning om å dekke hele landet i løpet av to år.47 I juntatiden kunne et SIM-kort koste mer enn 2000 dollar. I dag koster det i overkant av en dollar.48 Utrullingen av mobilnettet fører med seg nye muligheter for kommunikasjon og informasjon som burmeserne griper begjærlig etter tiår med isolasjon.

I juntatiden kunne et SIM-kort koste mer enn 2000 dollar.
I dag koster det i overkant av en dollar.

Utviklingen innen IKT har stor endringseffekt på samfunnet, samtidig som landet i seg selv er i en overgangsprosess fra militært til mer demokratisk styresett. Mangelfulle politiske og juridiske ramme­verk er utfordrende. Dette gjelder utrullingen av mobilnettet og tjenester som tilbys, men også for andre områder som overvåking og hatytringer på nett. Brukere har begrenset erfaring med bruk av ny kommunikasjon og nye medier, noe som øker faren for misbruk og overskridelser med hensyn til ytringsfrihet og personvern.49 Sektoren møter også på generelle utfordringer som landrettigheter, korrup­sjon, barnearbeid og arbeiderrettigheter. Telenor er det eneste telekomselskapet i Myanmar som holder offentlige orienteringer om slike utfordringer og hvordan disse håndteres.50 IKT-sektoren har generelt lite fotavtrykk når det gjelder landområder, som er blant de største utfordringene for investeringer i Myanmar, men landspørsmål kan bli svært utfordrende i områder med pågående konflikt eller spenninger mellom væpnede etniske grupper og militæret. Sikker­het vil være krevende og bli tatt svært alvorlig ved utrulling i disse områdene.51

Turisme

Turistindustrien i Myanmar er i rask vekst og har økende betydning for økonomien. Turisme er en prioritert sektor for regjeringen og har et stort potensial for å skape arbeidsplasser og utvikling. Men skal burmesere og landet tjene på turisme er det avgjør­ende at lokale innbyggere blir involvert. Så langt går profitten i stor grad til statskontrollerte selskaper og cronier.52 Et godt og viktig forarbeid er lagt av regjeringen ved å tegne opp et klart rammeverk for ansvarlig turisme, hvilket i stor grad er fraværende i andre sektorer. Etter å ha overtatt regjeringsmakt­en var NLD raskt ute med å lansere en plan for bærekraftig turisme som vektlegger involvering av lokalsamfunn og bevaring av miljøet,53 samtidig som NLD vil fortsette den forrige regjeringens vekstpolitikk.54 I 2010 var det totalt 800 000 turister som besøkte i landet. I 2015 hadde dette økt til 4,68 millioner, som forventes å bli slått med god margin i 2016.55 Langtidsutsiktene er optimistiske. Over de neste ti årene vil Myanmar ha nest størst vekst i turist­næringen av 184 land, ifølge en rangering av World Travel and Tourism Council (WTTC).56

Samtidig er det flere utfordringen for å lykkes. Manglende infrastruktur, svak kapasitet for å ta i mot mange turister, ustabilt strømnett, og høye eiendomspriser spesielt i Yangon. Dette kan løses gjennom praktisk politikk over tid, men den politiske situasjonen er en annen uforutsigbar faktor som kan få investorer til å holde seg på gjerdet og ikke minst turister til å holde seg hjemme. En annen utfordring for den burmesiske regjeringen er å være i forkant av interessen og forsøke å unngå negative konsekvenser av masseturisme. De største attraksjonene i Myanmar, som Bagan, Inle-innsjøen og Kyaiktiyo, merkes allerede av stort press på miljø og lokalsamfunn på grunn av høye besøkstall. Kortsiktig utbygging for flest mulig turister kan ødelegge Myanmars særegenhet. En annen risiko for et underutviklet land som Myanmar er sexturisme, hvor barn er spesielt utsatt, noe nabolandene Thailand og Kambodsja har store utfordringer med.57

Panel 5

Hva bør norske selskaper gjøre?

Norske selskaper som går inn i Myanmar må ta samfunnsansvar på alvor, for ikke å skade andre og for ikke å risikere egne investeringer og omdømme. Selskaper bør ha oversikt og kontroll over risikofaktorer ved sin virksomhet som kan skade mennesker, samfunn eller miljø. Et nøkkelord er aktsomhetsvurdering med hensyn til menneskerettigheter og pågående konflikter.58

I et land som Myanmar betinger dette en god politisk kontekstforståelse. Dersom man skal investere i de ressursrike etniske delstatene, kreves en grundig analyse av konflikten og relevante aktører. Dette er en faktor som lett kan undervurderes.

Til tross for at NLD-regjeringen har et solid mandat fra velgerne, er god forankring hos politiske ledere i etniske organisasjoner og lokalt sivilsam­funn en forutsetning. Øverste politiske leder i de etniske delstatene står ikke til ansvar overfor velgerne eller det lokale parlamentet, men direkte­­ til sentralregjering­en. Dessuten har militæret utstrakte politiske fullmakter og full kontroll i sikkerhetspolitikken, som inkluderer tilstedeværelse i etniske delstater. Administrasjonssystemet, General Administrative Department (GAD), er underlagt Innenriksdepartementet, som er styrt av militæret. Sterk sentralmakt med omfattende militær innflytelse gjør at en balansert tilnærming til ulike makt­havere og representanter for befolkningen viktig. I etniske delstater er dette eksempelvis etniske partier, etniske organisasjoner og sivilsamfunnet, i tillegg til parlament, lokalstyre og komiteer.59 Dersom man kun baserer sitt arbeid på godkjenning fra Naypyitaw og konsultasjoner via administrasjonssystemet, er risikoen for å få lokalbefolkningen mot seg høy.

Norske selskaper er ikke forpliktet til å gjennom­føre aktsomhetsvurderinger, men det forventes at seriøse selskaper har en intern eller ekstern aktsomhets- og risikovurdering. Omfanget av en aktsomhets­vurdering vil generelt avhenge av selskap­ets størrelse og risiko forbundet med konteksten man opererer i. Myanmar er et høyrisikoland og grundige undersøkelser vil redusere risiko for å bidra til eller bli involvert i skadelige konsekvenser for lokalbefolkningen, som igjen kan skade selskapet. En aktsomhetsvurdering trenger ikke være kostbar og satt ut til internasjonale revisjonsbyråer. Det sitter mye kompetanse hos norske organisasjoner som har arbeidet lenge i Myanmar, hos ambassaden, Norges OECD-kontaktpunkt, samt hos norske selskaper som allerede har erfaring i landet. Kontaktpunktet holder også kurs om ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurdering.

Kontaktpunktet skisserer fem steg for å sikre at et selskap skal opptre ansvarlig og som er i tråd med deres metode for aktsomhetsvurdering:

  1. Integrere ansvarlighet i selskapets retnings­linjer og operative virksomhet.
  2. Oppriktig og grundig interessentdialog.
  3. Kartlegge, forstå og prioritere risikoer.
  4. Konkret håndtering av de største risikoene, som bør inkludere effektive klageordninger og gjenopprettelse av skader og krenkelser.
  5. Måling, rapportering og ekstern kommun­ikasjon.60

Første punkt er viktig fordi iverksetting av aktsom­hetsvurdering ofte vil være basert på etiske retningslinjer i selskapet, som bør være forankret med vedtak på styrenivå. Retningslinjer inkluderer som regel en rekke temaer som er relevante for aktsomhetsvurdering, som respekt for menneskerettigheter og arbeidstakeres rettigheter, miljøhensyn, tiltak mot korrupsjon og sørge for tilgang til fungerende klageordninger.61

Det er flere spesifikke forhold som selskaper bør være bevisst på når de investerer i Myanmar, og en god politisk kontekstforståelse ligger som en forutsetning. Vi går her nærmere inn på landrettigheter, konflikt og sikkerhet, arbeiderrettigheter, rettssikkerhet, mangel på tillit mellom lokalbefolkning og myndigheter, mangel på åpenhet, og politisk stabilitet.

Landrettigheter

Landrettigheter er en av de største utfordringene for selskaper som skal inn i Myanmar. Det skyldes utilstrekkelig lovverk, svakt og korrupt rettssystem, svært mangelfulle eierskapsregistre, og liten respekt for og beskyttelse av tradisjonelle former for landbruk. Myanmar er da også rangert nest sist på den innflytelsesrike International Property Rights Index for 2016.62 Store utviklingsprosjekter, som vannkraft, olje og gass, krever spesiell sensitivitet til landrettigheter, men land vil være en faktor for de fleste investeringer, om det gjelder teletårn, fabrikker eller turisme. Det er helt nødvendig å gjøre grundige forundersøkelser og en god kartlegging av eierskapsforhold for å ivareta rettighetene til de som tradisjonelt har drevet jorda. Lederen av Myanmar Centre for Responsible Business har dette rådet til utenlandske investorer:  «Ikke stol på advokatene. Selv om dokumentene viser at gitte personer har signert på overtakelse av eiendom kan det fortsatt være en tvilsom avtale».63

Det er to hovedelementer i en ansvarlig investeringsstrategi når det gjelder land: Fritt og informert forhåndssamtykke ( «free, prior and informed consent» (FPIC)) for alle berørte parter, og tilgjengelig og effektiv klageordning.64 Den burmesiske regjering­en krever ikke FPIC, men selskaper har mye å tjene på dialog med alle berørte parter. Det vil redusere sjansene for motstand mot prosjektet, anklager om medvirkning til brudd på menneskerettigheter og dermed omdømmetap, som igjen kan føre til dyre utsettelser eller i verste fall avslutning av hele prosjektet. I tillegg bør selskaper sørge for klageordninger som berørte parter har tillit til, og å følge opp de klager som kommer inn.

Eiendomslovene i Myanmar er en labyrint av gamle og nye lover, som er til dels overlappende, motstridende og kontroversielle.65 Den burmesiske grunnloven sier ganske enkelt at alt land, vann og luft eies av myndighetene, og dette er roten til mange av konfliktene om eiendomsspørsmål. Land er ofte den viktigste ressursen for folk på landsbygda. Rundt 70 prosent av den burmesiske befolkningen lever av jorda. I januar 2016 innførte den forrige regjeringen National Land Use Policy (NLUP)66, som til en viss grad inkluderer tradisjonelle former for jordbruk, men den begrenses likevel av å være innenfor grunnlovens rammeverk.

Store landkonfiskeringer og tvangsflytting har vært praktisert gjennom flere tiår i Myanmar og har økt etter reformprosessen. Etter at Myanmar åpnet for investeringer har land blitt mer verdifullt, samtidig som fredsprosessen har gitt adgang til landområder som tidligere var utilgjengelig for militæret og croniene. Resultatet er at sterke akt­ører får kontroll over land ved bruk av tvilsomme midler mens bønder mister livsgrunnlaget, ofte uten tilstrekkelig kompensasjon.67 Det er derfor viktig å få oversikt over eierskap og eventuelle tidligere tilfeller av landkonfiskeringer og rettighetsbrudd. Sakene er ofte komplekse og mangelfullt dokumentert. Lokalsamfunn kan ha drevet jorda i generasjoner uten å ha papirer. Det fuktige klimaet i mange deler av landet gjør at slike dokumenter rett og slett blir ødelagt.

De mange sakene relatert til landkonfiskeringer har ført til en bølge av demonstrasjoner og protester rundt i hele landet. Etter at sensuren ble fjernet i 2011 har disse sakene og protestene fått økt mediedekning, noe som igjen oppmuntrer lokalsamfunn til å aksjonere. Samtidig er dette ikke uten risiko for aktivistene selv. Bønder som krever jorda tilbake opp­lever at lovverket blir brukt mot de og de blir kriminalisert. De arresteres på bakgrunn av anklager om å ha deltatt i ulovlige forsamlinger eller for ulovlig ferdsel på annens eiendom med hjemmel i lover fra diktaturets dager. Ifølge Human Rights Watch er landaktivister de nye politiske fangene i Myanmar.68

Konfliktforståelse

Pågående konflikter og latente konfliktlinjer mellom væpnede etniske grupper og militæret er en risikofaktor for selskaper som går inn i etniske områder. Dette gjelder særlig innen energi- og utvinnings­sektoren da mangel på avtaler for fordeling og forvaltning av naturressurser ofte er årsak til konflikt. Men alle sektorer som krever land vil berøre disse konfliktspørsmålene. Store deler av Myanmars ettertraktede naturressurser ligger i de etniske statene. Historisk preges energi- og utvinningssektoren av ikke-bærekraftig ressursutnyttelse og kortsiktig profitt for noen få på bekostning av flertallet.

I 2013 startet forhandlinger om en nasjonal våpenhvile mellom militæret, regjeringen og væpnede etniske grupper, men forhandlinger om de mest sentrale politiske spørsmålene, som føderalisme, mer selvstyre for etniske grupper og kontroll over naturressursene, gjenstår. Før en reell fredsavtale er på plass risikerer selskaper som går inn i etniske områder å forverre situasjonen for lokalbefolkningen ved å bidra til økt konfliktnivå, menneskerettighetsbrudd og skjev fordeling. Prosjekter fører ofte til utbygging eller forbedring av infrastruktur, som gir militæret tilgang til nye områder, ofte som sikkerhetsstyrker for prosjekter, og mulighet til å etablere nye baser. Da en 17 år gammel fredsavtale mellom Kachin Independence Organization og regjeringen ble brutt i juni 2011 var den viktigste faktoren at regjeringen økte militær tilstedeværelse ved store vannkraftprosjekt­er.69 I dag er konfliktene i Kachin- og Shan-staten de mest alvorlige militære konfliktene i landet, som har krevet tusenvis av liv og drevet mer enn 100 000 på flukt de siste fem årene.

Før en reell fredsavtale er på plass risikerer selskaper som går inn i etniske områder å for­verre situasjonen for lokalbefolkningen ved å bidra til økt konfliktnivå, menneskerettighetsbrudd og skjev fordeling.

I en gjennomgang av flere samarbeidsprosjekter mellom Norge og Myanmar innen miljø- og natur­ressursforvaltning fant forskningsstiftelsen Fafo en
generell mangel på kontekstuelle vurderinger, inkludert forståelse av konfliktsensitivitet og ulike kulturer, og at dette inkluderte Utenriksdepartementet. Fafo understreker at en grundig forståelse av konteksten ikke kan undervurderes i et land som Myanmar hvor investeringer kan bidra til eskalering av konflikt og dermed negativ påvirkning på fredsprosessen.70 Med økt næringslivsengasjement følger ofte bilateral statlig kapasitetsbygging, som underbygger sentralstatens autoritet og kapasitet. Dette kan virke konfliktdrivende når konflikten står om hvordan staten skal organiseres (sentralisert eller føderal stat). En god balanse i den bilaterale støtten fra vestlige land, til sentralregjeringen og til de etniske minoritetene, kan bidra til å dempe disse konfliktene. Et slikt ansvar hviler ikke primært på næringsaktører, men gjør det desto viktigere at investeringer forankres godt lokalt, og på politisk nivå, og at investeringene har en merkbar positiv effekt for lokalbefolkningen.

Frykt for mer krig er bakgrunnen for at flere menneskerettighetsgrupper, forsvarere av etniske gruppers rettigheter og etniske politikere har oppfordret regjeringen til å suspendere alle prosjekter i etniske stater til det foreligger en endelig fredsavtale mellom de etniske gruppene og regjeringen.71 De er ikke i mot investeringer, men ønsker at viktige politiske spørsmål skal være avklart slik at investeringer kan føre til en positiv utvikling. Samtidig kan det være ulike meninger om investeringer innen ulike grupper i ulike stater, og mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det avgjørende er at selskaper henter innspill fra alle berørte parter med særlig hensyn til lokal­befolkning og svakeste grupper. Deres erfaring gjennom generasjoner er at de har alt å tape.

Arbeiderrettigheter

Myanmar er det nye lavkostlandet for vareproduksjon og særlig attraktivt for tekstilbransjen. De nye lovene sikrer ikke arbeidernes rettigheter og grov utnyttelse av fabrikkarbeidere er dokumentert ved mange fabrikker. Selskaper som går inn i Myanmar må sørge for at arbeidere hos deres leverandører har anstendig lønn og arbeidsforhold og at deres rettigheter blir respektert. Selskapene må ta høyde for en annen arbeidskultur med hensyn til rettigheter, sikkerhet og barnearbeid, og planlegge for hvordan egen policy skal følges opp og inkorporeres i leverandørkjeden. Det innebærer å følge ILOs kjernekonvensjoner og sørge for at arbeidstakerne får skikkelige kontrakter, som inkluderer lønn man kan leve av, organisasjons­frihet og adgang til reelle lønnsforhandlinger, og at de får informasjon og opplæring. Selskaper må tilrettelegge for leveringsfrister som ikke medfører uforsvarlig bruk av overtid og bør etablere langsiktige forhold til leverandører, blant annet for å unngå bruk av kortvarige kontrakter som gjør arbeidstakere svært sårbare. Det bør opprettes tilgjengelig og effektiv klageordning som blir fulgt opp. For at andre aktører skal kunne holde selskapet ansvarlig er åpenhet om navn på fabrikker og leverandører en forutsetning.72

Med reformene ble nye lover vedtatt i 2012 som gjorde det lovlig for arbeidere å organisere seg, danne fagforeninger og gå til streik, men liten bevissthet om egne rettigheter og svak implementering av lovene gjør at arbeidsgivere kan overkjøre arbeidere som krever sin rett med liten fare for straff.73 Ifølge en Oxfam-rapport om Yangons 13 industrielle soner jobber arbeidere i utrygge, varme og overfylte fabrikker ofte elleve timer per dag seks dager i uken. I og med at vanlig lønn ikke dekker levekostnader blir arbeidere fanget i et system basert på bonus for overtid på kvelder og fridager. Feriedager er svært få, fødselspermisjon og sykedager er uhørt. Lønnen holder gjerne ikke ut måneden, hvilket sender arbeidere til utlånere, hvilket igjen tvinger de til å fortsette å jobbe så mye som mulig for å betale tilbake. Bostandard i fabrikktilknyttede herberger er begredelig og avstanden ofte lang, som fører til lengre arbeidsdag og at kvinner blir mer sårbare for seksuell trakassering på sene kvelder.74

Etter mye motstand innførte Myanmar en minste­lønn på 3600 kyat 1. september 2015, tilsvarende rundt 2,8 dollar. Det var en økning fra under en dollar dagen, men lønnsnivået er fortsatt blant de laveste i Asia.75 Tekstilindustrien overholder i all hoved­sak det nye lønnsnivået, men minstelønnen har fått andre negative konsekvenser ved at fabrikk­eiere setter enda tøffere krav til arbeiderne.76

Barnearbeid

Barnearbeid er svært vanlig i Myanmar og vil være en stor utfordring for selskaper. Ifølge risikoanalyseselskapet Maplecroft er Myanmar blant de land i verden hvor det er mest barnearbeid.77 Utbredt fattigdom, lav skoledeltakelse og svak håndhevelse av loven er viktige årsaker. Barn i fattige familier på landsbygda blir sendt til byen for å finne arbeid i butikker eller fabrikker og kan i noen tilfeller være familiens forsørgere. I 2013 ratifiserte Myanmar ILO-konvensjon 182 om de verste former for barnearbeid. I januar 2016 innførte regjeringen ny minstealder til 14 år, med begrensing på fire timer eller mindre, ikke kvelds- eller nattarbeider, eller farlig arbeid for barn mellom 14 og 16 år, men utbredelsen og den generelle aksepten for barnearbeid i landet gjør at dette er en faktor selskaper må være svært bevisste på.78 Ifølge avsløringer i den svenske boken «Modeslavar» jobbet barn opp mot 14 timer dagen hos to leverandører for klesgiganten H&M. Når kontrollører var på vei fikk alle under 18 år en fridag. H&M hevder å ha stoppet nye bestillinger og bedt om en handlingsplan fra leverandørene.79

Det kan se ut som om vestlige selskaper, i hvert fall på papiret, har en bevissthet om risiko for barne­arbeid, men få selskaper har klare planer for hvordan de skal håndtere utfordringer med barnearbeid, mener International Trade Union Confederation, som fremhever Telenor som et sjeldent eksempel på det motsatte. Telenor gjennomførte i 2014 mer enn 700 uannonserte inspeksjoner hos selskaper og underleverandører for bygging av teletårn. Det ble funnet tilfeller av barn i ulike aldre, også i potensielt farlig konstruksjonsarbeid. Telenor tok ut alle barna fra byggeplassene og tilbød noen av de eldre barna fra 15 til 18 år andre arbeidsoppgaver innen kontor. Telenor har også sørget for ikke-formell utdannelse for barn som jobber i kafeer som selger Telenor SIM-kort.80

Arbeidstimer 14–16 år 16–18 år *
4 timer eller mindre Lovlig Lovlig
Mer enn 4 timer per dag X Lovlig
Mellom kl. 18.00 og 06.00 X Lovlig
Søndagsarbeid X Lovlig

* krever legeerklæring

Myanmars lover om barnearbeid. Lovverket relatert til unge arbeidere er ikke helt konsekvent, men minstealder for fabrikk­arbeid og butikker var satt til 14 år i januar 2016. Det er også restriksjoner for arbeidere under 18 år med hensyn til nattarbeid og tungt arbeid. Kilde: Business for Social Responsibility (mai 2016) Child Labor in Myanmar’s Garment Sector.

Tvangsarbeid

Tvangsarbeid var svært utbredt under militærdikta­turet. I 2012 kom en ny lov som kriminaliserer tvangsarbeid og praksisen er sterkt redusert. Det svake rettssystemet kombinert med at tvangsarbeid har vært vanlig praksis i årtier gjør at selskaper må være bevisst på risiko for å bli involvert eller medskyl­d­i­­g i bruk av tvangsarbeid. Tvangsarbeid er brukt i offentlige prosjekter og i forbindelse med plantasjer. Intern menneskehandel av arbeidere er rapportert i palmeolje- og gummiplantasjer.81

Diskriminering av kvinner og svake grupper

Diskriminering og marginalisering på arbeidsplassen av kvinner, religiøse minoriteter, funksjonshemmede, lesbiske, homofile, biseksuelle og transkjønnede er utbredt. Selskaper bør sette krav til leverandører om at ulik behandling er uakseptabelt. Det er ikke alltid like åpenbart hvordan slik diskriminering og margin­alisering foregår hvis den er innarbeidet som del av kultur og samfunnsnormer, men det er selskapets ansvar å avdekke diskriminering. Kvinner er ofte overrepresentert i lavlønnsyrker, får generelt dårligere betalt enn menn, og vil i større grad bli tildelt midlertidige kontrakter enn menn, som gjør de mer sårbare for ulike typer rettighetsbrudd. I landbruket er det ikke uvanlig at kvinner blir tildelt dårligere landområder eller får dårligere plukke- og høsterater enn menn.82 Gravide kvinner får sjelden betalt føds­elspermisjon og får ofte ikke samme posisjon når de kommer tilbake. Telenor har gått i motsatt retning og fortjener honnør for å tilby alle kvinner ansatt i Telenor globalt seks måneders betalt fødselspermisjon.83 Dette er et eksempel på hvordan selskaper kan bidra til å heve standarden i landene de opererer i.

Rettssikkerhet

Mens økonomiske og til dels politiske reformer har gått raskt de siste årene går reformering av lovverk­et og rettssystemet sakte. Rettssystemet styres av militæret og økonomisk sterke aktører og hemmes i høy grad av korrupsjon, liten tillit blant folk flest, og et lovverk som ikke er samkjørt. Kostnader og langvarige prosesser gjør det praktisk umulig for vanlige burmesere å søke erstatning eller oppreis­ning gjennom rettssystemet. Det er lite sannsynlig at rettssystemet vil holde mektige forretningsakt­ører ansvarlige. I stedet brukes lovene selektivt til å straffe menneskerettighetsforsvarere, aktivister og talspersoner. Selskaper bør opprette egne ordninger for klage og oppreisning. De kan ikke overlate ansvaret til rettsvesenet og forvente at den burmesiske staten beskytter menneskerettighetene eller sikrer tilgang til oppreisning, ifølge International Commission of Jurists.84 Coca Cola har innført klageordning og policy for oppreisning som de har oversatt til burmesisk og delt ut til alle ansatte. Selskapet har også etablert en koordineringskomité på hver av sine fabrikker hvor ansatte kan ta opp saker og komme med forslag og anbefalinger til ledelsen, mens selskap­ets ledere har blitt kurset i rettigheter og oppreisingsordninger.85

FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter inkluderer kriterier for effektive klageordninger, som regjeringens nasjonale handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter baserer seg på. Ikke-rettslige klageordninger bør være legitime og ha tillit hos de grupper de er beregn­et på. De må være kjent og tilgjengelige. Hvis klagesaker må håndteres av selskapets hovedkontor kan terskelen bli for høy. Ordningen bør være forutsigbar med tydelig prosedyre og tidsramme, og rimelig med hensyn til at forutsetninger må gjøres tilgjengelig for at skadelidende skal kunne fremme en klagesak (informasjon, rådgivning og ekspertise). Lokale myndigheter og organisasjoner i Myanmar har ofte liten kunnskap og erfaring med slike saker. Selskaper bør basere klageordning på dialog og bruke den som kilde til kontinuerlig læring for å bedre ordningen og forebygge framtidige klager og skader.86

Foto: Espen Røst, Bistandsaktuelt
Mange barn i konfliktområder i Myanmar har vokst opp som internt fordrevne, som denne gutten Maung i Kayin-staten. Konflikt og undertrykking gjennom generasjoner har gjort at lokalbefolkning, særlig i etniske områder, har en sterk mistillit til militæret og myndighetene, som selskaper må ta hensyn til. Foto: Espen Røst, Bistandsaktuelt

Anti-korrupsjon

Korrupsjon er svært utbredt i Myanmar og landet har historisk ligget i nederste del av Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Etter reformene har det vært noe forbedring opp til plass 136 av 176 (2016).87 Ifølge den amerikanske tankesmien Global Financial Integrity (GFI) har Myanmar en av verdens største svarte økonomi og mer økonomisk åpenhet har blitt utnyttet for personlig vinning. I perioden 1960-2013 ble landets svarte økonomi anslått til 100 milliarder dollar, og problemet økte etter reformene. Korrupsjon og illegale pengestrømmer fratar staten store skatteinntekter, som blant annet kunne vært brukt til å bygge opp landets sterkt neglisjerte helse- og utdanningssektorer.88

Selskaper som går inn i Myanmar har et ansvar for å bidra til positiv utvikling på dette området, både for å øke skatteinntekter for staten og for å endre holdninger. Telenor og Statoil har begge nulltoleranse for korrupsjon. Det er et viktig signal. Telenor Myanmar har gått et skritt lenger og innført en  «No gift»-policy­ som innebærer at ansatte ikke har lov til å gi eller ta i mot gaver fra forretningspartnere eller eksterne interessenter.89 Samtidig tilbyr ofte utviklingsland, som Myanmar, skatteinsentiver som skattefritak for å tiltrekke utenlandske selskaper og investorer. Dette fratar staten skatteinntekter nødvendig for å bygge landet og er en kortsiktig strategi, også for selskaper som er avhengig av infrastruktur, fungerende rettsvesen og stabilitet.90

Den forrige regjeringen innførte anti-korrupsjons­lov i 2013 og etablerte en nasjonal kommisjon for å adressere korrupsjon og bestikkelser i 2014. NLD-regjeringen har erklært at bekjempelse av korrupsjon er en prioritet. I Verdensbankens Doing Business-rapport for 2017 har Myanmar klatret opp til 170. plass av 190 land, med hensyn til hvor lett det er å drive næringsvirksomhet.91 Mange forretningsfolk anser korrupsjon, svak rettsikkerhet og et komplekst og lite åpent lisenssystem som store hindre for investeringer og handel i Myanmar. Dette kombinert med svært lave offentlige lønninger gjør at korrupsjon finnes på alle nivåer i samfunnet og anses som normalt og nødvendig for å overleve. De viktigste områdene hvor investorer møter korrupsjon er investeringstillatelser, skatteprosess, søknad om import- og eksportlisenser, og ved forhandling av land og eiendomsleasing.92

Tillitsbygging

I kontakt med berørte parter lokalt må selskaper ta høyde for at det er lav tillit mellom lokalbefolkning og myndigheter, og mellom etniske grupper og den burmanske majoriteten, som i stor grad representerer myndigheter, militæret og eliten. Myndighetene har normalt vært mellomledd mellom selskaper og lokalsamfunn. Etter tiår med grove brudd på menneskerettighetene og undertrykking av grunnleggende rettigheter vil lokalsamfunn være tilbakeholdne og kanskje til og med redde for å si hva de mener, hvis myndighetene er til stede. Selskaper må være bevisst på hvilke kanaler som brukes for å komme i kontakt med berørte parter. Hvis et selskap overlater til General Administration Department (GAD), som er underlagt det militært styrte Innenriksdepartementet, å velge ut grupper for konsultasjon er sannsynligheten stor for at man får et selektivt utvalg som sier det GAD ønsker de skal si. Sikkerhetspersonell bør ikke være til stede ved slike konsultasjoner for å unngå å skape frykt for represalier. Militæret har generelt stått for sikkerhetsstyrkene ved store invest­eringsprosjekter, med grove overgrep mot lokal­befolkningen som resultat.

Selskaper må sørge for at alle berørte parter får fullstendig informasjon om prosjektet og at dette blir formidlet på et språk som mottakerne forstår. Det bør være en toveis-kommunikasjon, hvor berørte parter får mulighet til å komme med reaksjoner og innspill i flere runder slik at de får tid til å reflektere og bearbeide informasjon. Det er spesielt viktig at selskaper identifiserer ulike politiske aktører, som etniske organisasjoner, etniske partier og sivilsamfunnet. Selskaper må også sørge for at kvinner blir hørt. Kvinner er utsatt for omfattende diskriminering i Myanmar, inkludert mulighet til å eie land og drive landbruk.

Åpenhet

Korrupsjon og mangel på åpenhet henger sammen og er en inkorporert del av styrings- og forretningskulturen i Myanmar. Dette er noe både den forrige og nåværende regjering har gått inn for å endre. Et viktig skritt i riktig retning var at Myanmar ble akseptert som kandidat til EITI i 2014. EITI inne­bærer et sett av prinsipper for åpenhet og godt styresett i petroleums- og gruveindustrien, som også forutsetter aktiv deltagelse fra det sivile samfunn. Myanmar leverte sin første EITI-rapport i januar 2016.93 Det i seg selv ble ansett som en suksess. Rapporten inneholdt mer informasjon enn mange hadde forventet, men det er fremdeles store mangler. For eksempel inkluderer rapporten kun et fåtall av selskaper innenfor jade- og edelstensektoren, samt at av rapporterte inntekter fra hele utvinningssektoren (olje, gass og gruvedrift) går mindre enn halvparten inn i offentlige budsjetter. Resten går inn i såkalte  «Andre konti», som tilhører departementer og statlige selskaper. Det er ingen åpenhet om hvordan disse inntektene brukes. Global Witness estimerer at av alle inntekter fra utvinningssektoren går omtrent 85 prosent inn i disse kontiene.94

Selskaper i utvinningsindustrien er gjennom modellen for  «Production Sharing Contract» forpliktet til å samarbeide med Myanmar EITI og bør støtte opp om implementering av EITI. De som har erfaring med EITI fra andre land bør bidra med kunnskap i  «Multi-Stakeholders Group» (bestående av representanter fra sivilsamfunn, selskaper og regjering) og til at kriterier under EITI-standarden blir tatt i bruk, inkludert åpenhet om kontrakter og eiere.95

Åpenhet bør være et mål for selskaper i alle sekt­orer. Foruten å sørge for fullstendig informasjon om prosjektet til alle berørte parter bør selskaper offen­tliggjøre kontrakter og informasjon om inntekter og skatt. Dette hindres ofte av lover eller kontraktklausuler, men her har selskapet mulighet til å legge press på myndighetene for endret politikk. Selskaper bør også offentliggjøre samarbeidspartnere og leverandører, bakgrunnsinformasjon om eiere, som andre forretningsinteresser, politiske eller militære forbindelser, anklager om korrupsjon, miljøskade og menneskerettighetsbrudd. Denne type informasjon er avgjørende for at lokalbefolkning og uavhengige grupper skal kunne påpeke bekymringer og risikofaktorer. Informasjon om prosjektet bør gjøres til­gjengelig på nett på engelsk og burmesisk.

Selskaper bør ha regelmessige og offentlige rapporteringsrutiner om utfordringer de har møtt gjennom virksomheten og hvordan de har håndtert disse. Åpenhet er viktig for at andre skal kunne gå selskap­et i sømmene, samtidig som selskapet signaliserer at de er interessert i å bli informert om negative konsekvenser av sine aktiviteter og rette opp disse.

Politisk forståelse

Reformprosessen i Myanmar er et positivt lyspunkt i en verden preget av brutale krigsbilder og negative nyheter. Det har skjedd positive endringer på få år, samtidig vil landet fortsatt være et høyrisikoland for konflikt og militære tilbakeslag i årene som kommer. Militærets rolle, etniske konflikter og voldelig uro mellom buddhister og den muslimske minoritetsbefolkningen er faktorer som kan true den politiske stabiliteten.

NLD-regjeringen må finne en styringsbalanse med militæret, som med kontroll over tre departementer i praksis har reservert en plass i regjeringen. Med 25 prosent av setene i parlamentet og grunnlovsfestet rett til å ta makten er militær maktovertagelse en risikofaktor, selv om den ikke virker veldig sannsynlig. I tillegg økte militære og sivile konflikter mellom majoritet og minoritet en risiko, med mulighet for internasjonalisering av konfliktene, spesielt i Rakhine-staten.

Fredsforhandlingene mellom regjeringen, militæret og landets væpnede grupper har pågått i flere år, for å få slutt på konflikter som har pågått siden Burmas frigjøring fra Storbritannia i 1948. Selv om motivasjon for å oppnå fred og varige politiske løsninger er høy er avstanden mellom de etniske gruppene og militæret stor på viktige områder. Utviklingen videre avhenger av fremdrift i fredsforhandlingene, i samspill med pågående krigshandlinger. Konfliktnivået har eskalert i Kachin- og Shan-staten etter reformprosessen, og hvis man ikke finner en løsning kan økt konflikt skape politisk uro og i verste fall sette reformprosessen mange steg tilbake. Samtid­ig ser man en økning av religiøst og etnisk motivert hat og vold rettet mot muslimer etter reformene. Det har vært flere alvorlige hendelser etter 2012 hvor landsbyer er brent, mange drept og titusener er isolert eller drevet flukt. Slike konflikter gir militæret et argument for å opprettholde sine fullmakter i sikkerhetspolitikken.

Panel 6

Konklusjon og råd

Burmakomiteen er positiv til at norske selskaper etablerer seg i Myanmar, forutsatt at de opererer ansvarlig og bidrar til en positiv utvikling for landet. Myanmar trenger investeringer for å bygge landet, skape stabile politiske og økonomiske strukturer, og løfte folk ut av fattigdom.

En positiv utvikling fordrer at investeringene er bærekraftige, etisk forsvarlige og ivaretar lokalbefolkningens rettigheter. I motsatt fall risikerer selskaper sterk motstand mot prosjektet og en mistillit som er vanskelig å komme ut av. Hvis man investerer i de ressursrike etniske delstatene kreves en særskilt aktsomhet. Kontroll over disse områdene og ressursene har vært kime til tiår med konflikter, og i flere delstater har konfliktnivået eskalert de siste årene. Investeringer kan forsterke konfliktene og ha en negativ effekt på en svært skjør fredsprosess. Ofte utløser prosjekter i etniske delstater økt behov for sikkerhet, en sikkerhet som vanligvis håndteres av militæret. For minoritetene skaper dette en reell frykt for overgrep. Utbygging av infrastruktur i etniske delstater kan åpne for troppe­forflytninger og nye militære baser. Slik sett kan prosjekter som tilsyne­latende er et gode, skape store negative ringvirkninger. Risikoen for dette øker uten gode forberedelser. Kartlegging av området man går inn i må ha en politisk dimensjon, og avdekke hvilke grupper man bør forankre prosjektet hos. I motsatt fall er det stor fare for at prosjektet vil motarbeides lokalt. Det kan resultere i utsettelse eller stans av prosjektet, og potensielt tap av investeringer og omdømme.

Det er helt avgjørende at selskaper som vurderer å etablere seg i Myanmar gjør et godt forhåndsarbeid og en grundig aktsomhetsvurdering, som inkluderer en politisk analyse og dialog med berørte parter tidlig i prosessen.

Myanmar står midt i en nasjonsbyggingsprosess som handler om politisk og økonomisk fordeling mellom den etniske majoriteten og minoritetene.
I beste fall vil forhandlingen om våpenhviler gå over til reelle forhandlinger, og et politisk kompromiss om desentralisering og føderalisme. I så fall vil investeringer i etniske delstater bidra positivt. Men prosessen er uavklart, og militæret kan sabotere en løsning gjennom militære offensiver, vetorett over grunnlovsendringer og full kontroll over sikkerhets­politikken.

Det er helt avgjørende at selskaper som vurderer å etablere seg i Myanmar gjør et godt forhåndsarbeid og en grundig aktsomhetsvurdering, som inkluderer en politisk analyse og dialog med berørte parter tidlig i prosessen. Det er en sterk mistillit til militæret, som selskaper må forstå bakgrunnen for, respektere og være bevisst på i kontakt med lokalbefolkningen. Mistillit gjelder både mellom vanlige burmesere og myndighetene, men også mellom etniske minoriteter og den burmanske majoriteten. Dette er et særlig viktig poeng når selskaper skal holde konsultasjoner med berørte parter og velge ut representanter for disse. Ofte ser vi at selskaper går gjennom den statlige administrasjonen GAD. Det er problematisk da GAD er underlagt det militært styrte Innenriksdepartementet og dermed et dårlig utgangspunkt for reell dialog med berørte parter.

Myanmar er et nytt attraktivt lavkostland rikt på naturressurser og ung arbeidskraft. At ressurser blir snudd til en forbannelse, og selskaper bidrar til et kappløp mot bunnen og lave lønninger, er kjent fra andre land med samme utgangspunkt. Myanmar har muligheten til å unngå samme skjebne, dersom man lykkes med god politisk styring. Landet har en historisk mulighet til å skape fred og utvikling for hele befolkningen. Det vil avhenge av hvordan regjeringen velger å forvalte landets rike ressurser slik at de blir et gode for de mange og ikke for de privilegerte få som allerede hensynsløst har beriket seg på bekostning av et fattig og undertrykket folk. Men regjeringens politikk vil også avhenge av det handlingsrommet militæret tillater den å operere i. Selskaper kan bidra til å trekke Myanmar i rett retning ved overholde internasjonale standarder og ikke utnytte en regjering med manglende erfaring og et svakt lovverk og rettssystem. Vårt budskap er at et slikt samfunnsansvar er en felles interesse for burm­esere, for selskaper og investorer og for utviklingen av et gryende demokratisk samfunn.

Råd til selskaper og investorer:

1. Sørg for god politisk kontekstforståelse.

Myanmar er et komplekst land. Kunnskap om det politiske landskapet er helt avgjørende for å opptre ansvarlig. Landet er preget av store muligheter, men også mistillit, krig og konflikt. Disse konfliktlinjene må identifiseres og håndteres av selskaper som vil investere i landet, også for å redusere egen risiko.

2. Vær varsom med investeringer i etniske delstater.

Myanmar står midt i en nasjonsbyggingsprosess med uavklart maktfordeling mellom majoritet og min­oritet. Spørsmålet om hvem som eier rike naturressurser er en viktig årsak til konflikt. Et politisk kompromiss mellom partene er en forutsetning for fred, og vil gi enorme muligheter. Å investere i etniske delstater før det foreligger en fredsavtale er risikofylt og kan føre til eskalering av konflikt, lokal motstand og omdømmetap.

3. Identifiser og etabler god dialog med politiske aktører.

I Myanmar er det mange ulike nivåer av politisk lederskap utover de statlige aktørene, styrt fra hovedstaden Naypyitaw. Dette gjelder spesielt for etniske minoritetsgrupper, som mener de eier sine områder, og er negative til ressursutnyttelse som primært kommer Naypitaw og selskaper til gode.

4. Tilrettelegg for reelle konsultasjoner med berørte parter.

Flere internasjonale selskaper gjør lokale konsultasjoner i samarbeid med det statlige administrasjonssystemet, General Administration Department (GAD), som i dag er underlagt det militært styrte Innenriksdepartementet. Å benytte GAD gir stor sannsynlighet for at et selektivt utvalg sier det GAD ønsker de skal si. Sikkerhetspersonell bør ikke være til stede ved slike konsultasjoner for å unngå å skape frykt for represalier.

5. Kartlegg eierskapsforhold ved ervervelse av landområder.

Landkonfiskeringer er utbredt og lovverket beskytter i liten grad tradisjonelle former for landbruk. Familier kan ha drevet jorda i generasjoner uten å ha papirer på dette. Lovverket er til dels motstridende. Grunnloven slår fast at alt land tilhører staten, som er et underliggende problem med hensyn til landkonfiskering.

6. Respekter grunnleggende arbeiderrettigheter.

Myanmar har forbedret lovverket og innført minste­lønn, men i praksis er det lite endringer for arbeiderne og det er avdekket uholdbare arbeidsforhold, blant annet i tekstilindustrien. Selskaper må bruke skikkelige kontrakter, sørge for akseptable arbeidsforhold, og sette krav til underleverandører om å følge samme standard.

7. Ivareta rettigheter for kvinner og svake grupper.

Kvinner og minoriteter, med hensyn til religion, funksjonshemming og seksuell legning, blir diskriminert i Myanmar, også på arbeidsplassen. Lavere lønn, dårligere arbeidsforhold, seksuell trakassering, risiko for å miste jobben ved graviditet er vanlige utfordringer. Selskaper må sørge for lik behandling av arbeidstakere og tilrettelegge for spesielle behov.

8. Gjør grundige undersøkelser av lokale partnere.

Militære selskaper og cronies, forretningsmenn med militære forbindelser, har svært dårlig omdømme med hensyn til menneskerettigheter, korrupsjon og mangel på åpenhet. Valg av feil partner kan slå tilbake på selskapet.

9. Opprett mekanismer for klage og oppreisning.

En vanlig burmeser har liten sjanse i Myanmars korrupte rettsvesen. Selskaper må sørge for tilgjengelige og fungerende klage- og oppreisningsmekanismer og bruke disse som et middel for læring og forebygging.

10. Ha nulltoleranse for korrupsjon.

Myanmar er blant verdens mest korrupte land. Myndighetene ønsker å bekjempe denne kulturen og norske selskaper bør bidra til dette ved å følge internasjonale anti-korrupsjonsstandarder.

11. Betal skatt.

Utviklingsland bruker ofte skatteinsentiver som skattefritak for å tiltrekke utenlandske investorer. Dette er en kortsiktig strategi, for samfunnet og for selskaper, som underminerer statens evne til utbygging av infrastruktur og offentlige tjenester. Dermed hindres utvikling, stabilitet og demokratibygging.

Panel 7

Råd til selskaper og investorer

1. Sørg for god politisk kontekstforståelse.

Myanmar er et komplekst land. Kunnskap om det politiske landskapet er helt avgjørende for å opptre ansvarlig. Landet er preget av store muligheter, men også mistillit, krig og konflikt. Disse konfliktlinjene må identifiseres og håndteres av selskaper som vil investere i landet, også for å redusere egen risiko.

2. Vær varsom med investeringer i etniske delstater.

Myanmar står midt i en nasjonsbyggingsprosess med uavklart maktfordeling mellom majoritet og minoritet. Spørsmålet om hvem som eier rike naturressurser er en viktig årsak til konflikt. Et politisk kompromiss mellom partene er en forutsetning for fred, og vil gi enorme muligheter. Å investere i etniske delstater før det foreligger en fredsavtale er risikofylt og kan føre til eskalering av konflikt, lokal motstand og omdømmetap.

3. Identifiser og etabler god dialog med politiske aktører.

I Myanmar er det mange ulike nivåer av politisk lederskap utover de statlige aktørene, styrt fra hovedstaden Naypyitaw. Dette gjelder spesielt for etniske minoritetsgrupper, som mener de eier sine områder, og er negative til ressursutnyttelse som primært kommer Naypitaw og selskaper til gode.

4. Sørg for at konsultasjoner med lokalbefolkningen er reelle.

Flere internasjonale selskaper gjør lokale konsultasjoner i samarbeid med det statlige administrasjonssystemet, General Administration Department (GAD), som i dag er underlagt det militært styrte Innenriksdepartementet. Å benytte GAD gir stor sannsynlighet for at et selektivt utvalg sier det GAD ønsker de skal si. Sikkerhetspersonell bør ikke være til stede ved slike konsultasjoner for å unngå å skape frykt for represalier.

5. Kartlegg eierskapsforhold ved ervervelse av landområder.

Landkonfiskeringer er utbredt og lovverket beskytter i liten grad tradisjonelle former for landbruk. Familier kan ha drevet jorda i generasjoner uten å ha papirer på dette. Lovverket er til dels motstridende. Grunnloven slår fast at alt land tilhører staten, som er et underliggende problem med hensyn til landkonfiskering.

6. Respekter grunnleggende arbeiderrettigheter.

Myanmar har forbedret lovverket og innført minstelønn, men i praksis er det lite endringer for arbeiderne og det er avdekket uholdbare arbeidsforhold, blant annet i tekstilindustrien. Selskaper må bruke skikkelige kontrakter, sørge for akseptable arbeidsforhold, og sette krav til underleverandører om å følge samme standard.

7. Ivareta rettigheter for kvinner og andre svake grupper.

Kvinner og minoriteter, med hensyn til religion, funksjonshemmede og seksuell legning, blir diskriminert i Myanmar, også på arbeidsplassen. Lavere lønn, dårligere arbeidsforhold, seksuell trakassering, risiko for å miste jobben ved graviditet er vanlige utfordringer. Selskaper må sørge for lik behandling av arbeidstakere og tilrettelegge for spesielle behov.

8. Gjør grundige forhåndsundersøkelser av lokale samarbeidspartnere.

Militære selskaper og cronies, forretningsmenn med militære forbindelser, har svært dårlig omdømme med hensyn til menneskerettigheter, korrupsjon og mangel på åpenhet. Valg av feil partner kan slå tilbake på selskapet.

9. Opprett mekanismer for klage og oppreisning.

En vanlig burmeser har liten sjanse i Myanmars korrupte rettsvesen. Selskaper må sørge for tilgjengelige og fungerende klage- og oppreisningsmekanismer og bruke disse som et middel for læring og forebygging.

10. Ha nulltoleranse for korrupsjon.

Myanmar er blant verdens mest korrupte land. Myndighetene ønsker å bekjempe denne kulturen og norske selskaper bør bidra til dette ved å følge internasjonale anti-korrupsjonsstandarder.

11. Betal skatt.

Utviklingsland bruker ofte skatteinsentiver som skattefritak for å tiltrekke utenlandske investorer. Dette er en kortsiktig strategi, for samfunnet og for selskaper, som underminerer statens evne til utbygging av infrastruktur og offentlige tjenester og dermed hindrer utvikling, stabilitet og demokratibygging.

Panel 8

Fotnoter

  1. Burma News International (september 2013) Economics of Peace and Conflict.
  2. The World Bank (september 2016) Myanmar Overview. Dagens næringsliv (16. september 2016) Dette landet er Asias nye vekstkomet.
  3. The Economist (6. august 2016) Myanmar’s economy. Miles to go.
  4. Ibid.
  5. PricewaterhouseCoopers (juli 2015) Myanmar Business Guide.
  6. International Crisis Group (juli 2012) Myanmar: The Politics of Reform.
  7. The Myanmar Times (22. mars 2016) Annual list of top taxpayers shows payments rising.
  8. The Irrawaddy, kommentar av sjefsredaktør Aung Zaw (19. september 2016) Lifting Burma’s Sanctions: Who is the Real Winner?
  9. The Wall Street Journal (10. juni 2016) Myanmar Military’s Vast Conglomerate Goes Public.
  10. Mer informasjon på nettsidene til EITI og Myanmar EITI, eiti.org og myanmareiti.org.
  11. The Irrawaddy, kommentar av sjefsredaktør Aung Zaw (19. september 2016) Lifting Burma’s Sanctions: Who is the Real Winner?
  12. Global Witness (oktober 2015) Jade: Myanmar’s Big State Secret. I tillegg til UMEHL og MEC er de to statlige selskapene Innwa Gems og Northern Star Gems involvert i jade-industrien, ifølge GW.
  13. Informasjon fra: Amnesty International (februar 2015) Open for Business; Aung Min og Toshihiro Kudo (2014) Business Conglomerates in the Context of Myanmar’s Economic Reform, i Myanmar’s Integration with Global Economy: Outlook and Opportunities, red. Hank Lim og Yasuhiro Yamada; Burma News International (september 2013) Economics of Peace and Conflict; EITI Myanmar (desember 2015) EITI Report for the Period of April 2013- March 2014; Lex Rieffel (2015) Policy Options for Improving the Performance of the State Economic Enterprise Sector in Myanmar. ISEAS-Yusof Ishak Institute.
  14. Se lenger liste i appendiks 9 i Maung Aung Myoe (2009) Building the Tatmadaw.
  15. Se note 13.
  16. The Myanmar Times (13. januar 2017) Myanmar’s fourth telco gets licence at last.
  17. Se liste over MEC-fabrikker i tabell 6.13 s. 183 i Maung Aung Myoe (2009) Building the Tatmadaw.
  18. Lex Rieffel (2015) Policy Options for Improving the Performance of the State Economic Enterprise Sector in Myanmar. ISEAS-Yusof Ishak Institute.
  19. Maung Aung Myoe (2009) Building the Tatmadaw.
  20. EITI Myanmar (desember 2015) EITI Report for the Period of April 2013- March 2014.
  21. EarthRights International (2009) Total Impact: The Human Rights, Environmental, and Financial Impacts of Total and Chevron’s Yadana Gas Project in Military- Ruled Burma (Myanmar).
  22. Natural Resource Governance Institute (2016) Gilded Gatekeepers: Myanmar’s State-Owned Oil, Gas and Mining Enterprises.
  23. EITI Myanmar (desember 2015) EITI Report for the Period of April 2013- March 2014.
  24. Washington Post (28. mars 2013) Myanmar’s ‘cronies’ face spate of criticism.
  25. Marie Ditlevsen (2014) Local Actors in the Economy, i Mikael Gravers and Flemming Ytzen Burma/Myanmar – Where Now?, Nias Press.
  26. Burma Campaign US (juni 2011) Partial List of Cronies Who Provide Political and Financial Support for Burma’s Ruling Regime; Forbes (23. juli 2014) Burmese Tycoon Tay Za Under Scrutiny; Frontier Myanmar (januar 2016) Myanmar’s Tycoons Unfazed by NLD Victory; Frontier Myanmar (8. mars 2016) Tycoons 101; Frontier Myanmar (3. mai 2016) Tycoons 101: Part II; Reuters (12. april 2012) Special Report: An image makeover for Myanmar Inc; The Irrawaddy (31. desember 2015) Who’s Who in Burma: 2015; The Wall Street Journal (12. august 2015) ’Cronies’ of Former Myanmar Regime Thrive Despite U.S. Blacklist.
  27. The Irrawaddy (15. september 2016) Without Sanctions, Burmese Govt Must Hold Cronies Accountable.
  28. The Irrawaddy (14. september 2015) Crony Candidates Make a Comeback for November Polls.
  29. Forbes (28. august 2013) Golden Return: Serge Pun Constructs A Real-Estate Empire In Myanmar. The Economist (3. september 2016) Honest Partner.
  30. The Myanmar Times (29. april 2015) US offers path to redemption for ’cronies’.
  31. Forbes (3. april 2013) Why Western Oil Companies Love Myanmar’s Moe Myint.
  32. UK Trade and Investment (januar 2015) Opportunities for British companies in Burma’s oil and gas sector.
  33. Natural Resource Governance Institute (2013) The 2013 Resource Governance Index (RGI). Årsaker til Burmas dårlige plassering er mangel på åpenhet om lisensprosess, kontraktbetingelser og inntekter, utbredt korrupsjon, og fravær av rapporteringspraksis, effektivt lovverk og etterrettelighet.
  34. Natural Resource Governance Institute (juni 2016) Country Strategy Note Myanmar.
  35. Konsekvenser av prosjektene er beskrevet i brev fra Den norske Burmakomité, Framtiden i våre hender og Kirkens Nødhjelp til Finansdepartementet, Norges Bank Investment Management og Etikkrådet (27. oktober 2009) Statens Pensjonsfond – Utlands investeringer i selskaper i Yadana- og Shwe-prosjektene i Burma. Se også EarthRights Int., Shwe Gas Movement om Shwe, og tilrådninger fra Etikkrådet.
  36. BadeiDha Moe Civil Society Organization (mars 2014) Public opinion research report for Myanmar-China Oil and Gas Pipelines; EarthRights International (april 2013) «There is no benefit, they destroyed our farmland.»
  37. The Nature Conservancy, World Wide Fund for Nature, The University of Manchester (2016) Improving Hydropower Outcomes Through System-Scale Planning: An Example from Myanmar. Rapporten ser på hvordan planlegging av hele vannkraftsystemer ( «hydropower by design») reduserer risiko og negative konsekvenser for miljø og lokalsamfunn uten å gå på bekostning av kraftproduksjonen.
  38. Ibid.
  39. Burma Link (26. mai 2016) Open Letter to Daw Aung San Suu Kyi Regarding Plans by Norway’s SN Power to Build the Middle Yeywa Dam on the Namtu River.
  40. International Trade Union Confederation (oktober 2015) Foreign Direct Investment in Myanmar.
  41. McKinsey Global Institute (juni 2013) Myanmar’s moment: Unique opportunities, major challenges.
  42. Myanmar Business Today (18. oktober 2015) Myanmar’s Manufacturing Sector Offers Promising Growth Prospects.
  43. Ibid.
  44. Oxfam (desember 2015) Made in Myanmar. Entrenched poverty or decent jobs for garment workers?
  45. BuddeComm (august 2016) Myanmar (Burma) – Telecoms, Mobile, Broadband and Digital Media – Statistics and Analyses.
  46. Myanmar Centre for Responsible Business (september 2015) Myanmar ICT Sector-Wide Impact Assessment.
  47. The Myanmar Times (12. juli 2016) An exit interview with Telenor Myanmar’s CEO.
  48. Bloomberg (29. september 2014) When a SIM Card Goes From $2,000 to $1.50.
  49. Myanmar Centre for Responsible Business (september 2014) Sector-Wide Impact Assessment of Myanmar’s ICT Sector.
  50. The Myanmar Times (29. mars 2016) Telenor addresses underage labour, corruption and site fatalities.
  51. The Myanmar Times (12. juli 2016) An exit interview with Telenor Myanmar’s CEO.
  52. Marie Ditlevsen (2014) Economic fundamentals, ongoing challenges, i Burma/Myanmar – Where Now?, red. Mikael Gravers and Flemming Ytzen.
  53. The Irrawaddy (5. mai 2016) New Tourism Plan Highlights Local Communities.
  54. The Irrawaddy (2. august 2016) Govt to Continue Tourism Policy of Maximum Growth.
  55. Ibid. Registrering av turister i Burma følger ikke internasjonale standarder da alle telles, også personer som kun er på dagstur eller ikke har turistvisum. Dette gir usikkerhet i tallene for investorer. Pacific Asia Travel Association anslår antall turister i 2015 til 1,2 millioner, en stor forskjell til myndighetenes offentlige tall på 4,68 millioner.
  56. Oxford Business Group (16. mai 2016) Myanmar’s tourism industry set to rapidly expand.
  57. Myanmar Centre for Responsible Business (februar 2015) Tourism Sector-Wide Impact Assessment.
  58. Begrepet kommer fra det engelske Human Rights Due Diligence brukt i FNs retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter (UN Guiding Principles on Business and Human Rights).
  59. For innsikt i det burmesiske administrasjonssystemet: The Asia Foundation (oktober 2014) Administering the State in Myanmar. An Overview of the General Administration Department.
  60. Juristkontakt, artikkel av Frode Elgesem, medlem av Norges OECD-kontaktpunkt (9. november 2016) Ansvarlig næringsliv – en introduksjon.
  61. Initiativ for Etisk Handel (april 2013) Veileder: Aktsomhetsvurdering med hensyn til menneskerettigheter.
  62. The International Property Rights Index 2016 (IPRI). En av syv kilder magasinet Forbes bruker for å vurdere hvilke land det er best å drive næringsvirksomhet: The Irish Times (21. desember 2015) Ireland drops one place in influential property rights index.
  63. Financial Times (mars 2016) The Great Land Rush. Myanmar: The dispossessed.
  64. OECD bakgrunnsnotat (mars 2014) Myanmar: Responsible Business Conduct and the OECD guidelines for Multinational Enterprises.
  65. Myanmar Centre for Responsible Business (februar 2015) Tourism Sector-Wide Impact Assessment.
  66. The Republic of the Union of Myanmar (januar 2016) National Land Use Policy (NLUP).
  67. Human Rights Watch (november 2016) «The Farmers Becomes the Criminal.» Human Rights and Land Confiscation in Karen State.
  68. Human Rights Watch (15. august 2015) Burma: Land Rights Activists Are Newest Political Prisoners.
  69. Burma News International (september 2013) Economics of Peace and Conflict.
  70. Fafo, for Norad (mai 2015) Baseline study of Norwegian development cooperation within Environment and Natural Resource Management in Myanmar.
  71. Shan Human Rights Network (17. august 2016) Open letter from 26 Shan community groups to Daw Aung San Suu Kyi to cancel Salween dams.
  72. Oxfam (desember 2015) Made in Myanmar. Entrenched poverty or decent jobs for garment workers?
  73. Labour Organisation Law; Labour Dispute Settlement Law.
  74. Labour Rights Clinic (november 2013) Modern Slavery: A Study of Labour Conditions in Yangon’s Industrial Zones.
  75. Reuters (29. august 2015) Myanmar sets $2.80 daily minimum wage in bid to boost investment.
  76. The Myanmar Times (2. desember 2016) Minimum wage law still not cutting it for garment workers: report. Progressive Voice (1. desember 2016) Raising the Bottom. A report on the Garment Industry in Myanmar.
  77. Maplecroft (2014) Child Labour Index.
  78. Business for Social Responsibility (mai 2016) Child Labor in Myanmar’s Garment Sector.
  79. Moa Kärnstrand og Tobias Andersson Åkerblom (2016) Modeslavar. Den globala jakten på billigere kläder. Expressen (16. august 2016) Barn arbetade upp till 14 timmar om dagen i H&M-fabriker: «Vi försökte protestera».
  80. International Trade Union Confederation (oktober 2015) Foreign direct investment in Myanmar. What impact on human rights?
  81. Ibid.
  82. Oxfam (2012) Gender equaliy: it’s your business.
  83. Telenor Group pressemelding (29. september 2015) Telenor adopts global 6-month paid maternity leave policy.
  84. Daniel Aguirre, International Commission of Jurists, presentasjon (2016) Regional Forum on Business and Human Rights: Corporate Accountability in Myanmar.
  85. Myanmar Centre for Responsible Business (april 2015) Business and Human Rights Guide for Companies in Myanmar.
  86. Utenriksdepartementet (oktober 2015) Næringsliv og menneskerettigheter. Nasjonal handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper.
  87. Transparency International (januar 2017) Corruption Perceptions Index 2016.
  88. Global Financial Integrity (september 2015) Flight Capital and Illicit Financial Flows to and from Myanmar: 1960-2013.
  89. Telenor pressemelding (31. mai 2016) Telenor introduces No Gift Policy.
  90. Tax Justice Network (2. september 2015) New report: anticipating tax wars in Southeast Asia. Dagbladet (25. desember 2016) Telenor sikret seg fem års skattefritak i lutfattige Myanmar.
  91. The World Bank (oktober 2016) Doing Business 2017.
  92. US Department of State (juni 2016) Investment Climate Statement. Myanmar.
  93. Myanmar EITI (desember 2016) EITI report for the period April 2013-March 2014.
  94. Devex impact (12. mai 2016) What to know about Myanmar’s first EITI report.
  95. Myanmar Centre for Responsible Business (september 2014) Myanmar Oil & Gas Sector-Wide Impact Assessment Report.